Mamma

 Og vi går tur. Vi reiser avgårde i øsregn. Anna vil ikke være med meg, men mamma. Jeg pakker Ingrid i voxiposen og dytter vogna oppover Åletjernsveien med egen ryggsekk på ryggen og mammas på magen. Vi møter de andre i svingen. Der møter vi også snøen, skikkelig tung, våt nysnø. Sindre og Anna begynner straks å løpe og base og skli, bra, så slipper jeg å tenke på hu. Guttorm får fyr på bålet, jeg låner pølsepinner og griller pølser til mamma og jentene. Så dere stafetten, a, sier Nan Heidi, tragisk. Hva er det dem gjør gærnt a, sier mamma, er det snøen der borte, jeg googla snø og salt, jeg. Du må få deg en hobby, sier Guttorm.Jeg blei helt dårlig av den stafetten i går, sier mamma, jeg drømte om det i natt. Å, jøss, sier jeg. Hva er det dem gjør gærnt a, kan det værra bare skia, sier mamma. Nå har du ei uke på deg til å fikse det, sier jeg. Ring ten pappa, da vel, sier Nan Heidi. Har gjort det, sier mamma. Harald Røkeberg, da, sier jeg, Kristian Olsen, sett sammen et team. Nå har dere seks dager på dere til å løse problemet, så kan du melde dem"Hei, det er Karin Engebretsen fra Hokksund".
Pappas alkoholisme, bulimien min, ikke noe har vippa mamma av pinnen som smøreskandalen i Sotsji.