søndag 2. november 2014

Norsk hovedmål skriftlig, oppgave 3


Du må ikke tro du bare har drømt
 
I verdens rikeste land bor 5 millioner mennesker. Om natta sover de godt i sengene sine. De har senger fra IKEA, Skeidar og Bohus, noen også fra Hӓstens. I vinterhalvåret kan det være litt kaldt på føttene når de står opp. Men så skrur de på varmepumpa eller legger litt bjørkeved i ovnen og går inn på de smakfullt flislagte bada og tar en dusj og får varmen i kroppen. De skal på jobb i verdens rikeste land. De har jobber som coacher og konsulenter og lærere og spinninginstruktører. Men først må de få seg en næringsrik frokost slik at de kan prestere og være på topp også denne dagen. Skal de ta en frisk smoothie, skal de gå for supermat eller skal de starte dagen på fastende hjerte? Valga er mange og vanskelige i verdens rikeste land.

Heldigvis har de mange gode hjelpere i verdens rikeste land. Mediene tar sin tørn. VG kan fortelle at komikerfrue gjør som fotballfrue og legger ut bilde av seg sjøl på Twitter fire dager etter fødselen. (Barnet heter Dexter.) Dagen etter har komikeren, komikerfruens mann, lagt ut bilde av seg sjøl på Twitter iført konas, komikerfruens, undertøy. Dagen etter utfordrer komikeren fotballfruens mann til å gjøre det samme. Noen dager etter legger fotballfruens mann, fotballspilleren, ut bilde av seg sjøl iført konas, fotballfruens, undertøy. Det tok litt tid, forklarer han, fordi han måtte fjerne bikinilinja først. Innimellom kan det også være kulturarbeidere eller kunstnere eller artister som tar bilder av seg sjøl og eller lar seg fotografere med lite/ingenting/smakfullt, men tynt kledd for en god sak/kunsten/for en klekkelig sum i verdens rikeste land.

 Verdens rikeste land er et demokrati. I seinere år har valgdeltakelsen vært synkende, men ved siste parlamentsvalg fikk den igjen et oppsving, dette muligens fordi velgerne blei stilt ovenfor klare alternativ. Den sittende regjeringa jobber med mange saker for å lette hverdagen for folk flest. Her kan nevnes opphevelse av forbuda mot ståhjuling, proffboksing og salg av lakrispiper. For å hjelpe innbyggerne har regjeringa også unnlatt å forhøye avgiften på drivstoff, samtidig som de går for den grønne sammenlagttrøya i klimasaken, sier de, regjeringa i verdens rikeste land. Endelig har også regjeringa tatt tak i de kraftige utfordringene ved å handle tax-free varer som har bestått i at innbyggerne har måttet stå oppreist i tax-free utsalgene og plukke varer fra hyllene og ta med seg det de skal ha til kassa. Nå kan dette enkelt gjøres med et tastetrykk mens man ligger i sofaen hjemme.
 
De aller fleste mennesker bor ikke i verdens rikeste land. 1 milliard mennesker lever for under 1 dollar om dagen. PÅ skolene i verdens rikeste land forteller lærerne om dette. Noen ganger blir saken også omtalt i mediene. En gang i året har de TV-aksjon, som de kaller årets største dugnad, der anslagsvis 100 000 mennesker samler inn penger, gjerne til en god sak i en annen del av verden. Men for det meste er de opptatt med andre ting, og om nettene sover de godt i verdens rikeste land.

 

fredag 3. oktober 2014

torsdag 2. oktober 2014

Profesjonalisering i alle ledd: Mammarollen

Bloggeren og grunderen Margit, kjent fra Drømmeverden, har inngått samarbeid med Side2. Margit skal guide oss i trening, interiør, mote og mammarollen. Akkurat det jeg er interessert i. Men det aller viktigste for meg vil alltid være å få ting gjort. I dag: Min guide til mammarollen, jeg får det unna:

Vær deg sjøl. Bruk deg sjøl. Bevar forstanden. Server fiskepudding til alle måltider. Skjær den gjerne i figurer, men ikke slit deg ut. Føkk cake popsa. Ta tran.


mandag 29. september 2014

A short and somehow Confused Analysis upon Neighbourhood Sanitation


Dettane begynte egentlig for et par uker siden. Eller, egentlig er det langt lenger siden enn som så, jeg veit ikke hvor mange generasjoner tilbake vi må. For to uker siden så kløpte jeg plenen på sedvanlig vis. Detta viset tør være kjent for de fleste, men for eventuelle nye lesere og eller tungnemme: Jeg løper og kløpper plenen. Og det var varmt så jeg gjorde det med bare sports-bh på overkroppen. Det uvanlige besto i at detta var en lørdag. Som de fleste nå veit kløpper jeg plenen på fredager, da jeg dette skoleåret har vinni i Lotto med undervisningsfri på fredager og behandling på Modum Bad. På den negative sida er det seksjonsmøte. Men med nyklipt plen og mentalt påfyll blir det ikke så hakkandes gærnt lell. Denna fredagen før lørdagen det skal snakkes om var det ikke kløppevær, tåka hang over åsen og det stakk noen regndrøpp. Så gikk det ikke likere enn at jeg måtte ut med kløpperen på blanke lørdags formiddagen. Men den var så blank at det gikk greit, jentene var I Langesund med Jørgen og sola skinte fra skyfri himmel. Det var noe mer trafikk på Badeveien enn på en fredag formiddag, og jeg syns ikke det var så kult å løpe rundt sånn som en gærning. Men, eller det vil si, det gjorde meg heller ikke så mye. For hvem har rett, jeg eller tjukkasene med robotklipper? Det er meg, så klart. Kleint og sånn blei det først nårn Kjell begynte å jobbe utved veien, han også. For så møttes jo vi i eninga. Han, korrekt antrukket i arbeidsklær med snekkerbelte og alskens verktøy jeg ikke kan navnet på, jeg svett og idiotløpende med kløpperen. Den første runden hilste vi, så lot vi som om vi ikke så hverandre, men det gjorde vi jo bortimot hundre ganger. I ettertid har jeg merka meg at det var en grunnmur han lagde den dagen. Av det solide slaget, men det er jo som å si at jorda er rund. I dag hørte jeg noe leven og trudde det var boreriggen til Brødrene Samuelsen som skulle gjøre grunnundersøkelser på jordet (mer om dette seinere hvis jeg skulle orke). Men nei. Det var det nye huset ten Kjell. Hus til søplekasser og kanskje postkasser. Med utskjæringer. Som sveitservillaene på Modum Bad. Eller Bjørnsons Aulestad.

Great expectations

Ja, nå trur jeg jeg kan pumpe opp sykkeldekka mine sjøl. Det blir det neste. Jeg kan i hvert fall prøve. Jeg ser ikke bort i fra at jeg gjør det i morra.

søndag 28. september 2014

Bilder fra mammas pc og brødboksen





Pappa prater i et sett, jeg prøver å jobbe, det er jaggu ikke lett

- Du, Karin. Det er en ting jeg har tenkt på, åssen gjørn Arne det nårn er på tur og må drite.
Stillhet.
- Ja, åssen gjørn det a, når dem er ute, mån drite i buksa da.
Ikke noe svar.
- Det er i hvert fall helt sikkert, at det hadde ikke vært noe for meg å sitta i rullestol så urolig som jeg er i magan.