lørdag 4. juni 2011

Wake up and smell the coffee

Nytt år, nye aviser, vi har ditcha Bygdeposten, (enda disponentkødden har slutta og er på full fart oppover i systemet), DN is the new wine. Og jeg busser på jobb og leser DN. Det er advokatene som tjener mest nå, ikke meglerne. Juss, det er trygt, det er sikkert, det er for ever, det vil jo alltid være behov for opsjoner og transaksjoner og detta skjønner jo jeg og. Han ene har kjøpt gård på Nannestad og har blitt hestebonde. Hestebonde! For å si det som det står så enkelt og godt i sangen: Reven flaug, rå roven hans riste. Pål han gret for høna han miste. No tor eg ikkje koma heim åt ho mor.

fredag 25. mars 2011

Individ og samfunn

Jeg går på skinner, eksamen i PPU3110 er unnagjort, Birken gikk så greit, atte, i fritida slår jeg meg løs og fikser på tanngarden, jeg har fått meg en kvinnelig, rasende effektiv tannlege, i løpet av en måneds har a letta meg for åtte tusen. Verden går sin gang den og, fornyingsminister Rigmor Aaserud gir 50 000 for å støtte utgivelsen av "Kapteinens jul" på kvensk.

tirsdag 15. mars 2011

Lerka jubler høyt i sky

Hit er det vi har flytta, dette er stedet vi har valgt å la barnet vårt vokse opp. Fem frisørsalonger, åtte klesbutikker, ingen fine klær. Mørkt og kaldt og verdens største skibakke. Men det er fint skiføre på jordane og fuglane kvitrer om morran nå, jeg forteller Anna om blåbæra vi skal spise til sommeren, det er goggi, goggi, goggi.

torsdag 17. februar 2011

Betraktninger fra ei bakevje

Vært på foredrag med en herværende ordfører. Som hu lo av en tjukk mann i Elviskostyme, ja, detta syns a var komisk. Er jeg en surpomp? Ja. Er det vanskelig å bli ordfører oppi her? Pøh.

torsdag 10. februar 2011

Kontorrottereirhelvete

Så har jeg bynt å studere litt, blant annet, og vi er i tidsklemma og alt det der, men det er greit, det skal jeg nok komme tilbake til. Jeg sorterer under Universitetet i Oslo. Og det har jeg gjørt før, i min yngre ungdom, studieåret 2000 tok jeg allmenn litteraturvitenskap. Jeg var yngre, og Blindern var diger, det er klart, men det gikk greit, jeg klarte å betale semesteravgift, registrere meg og melde meg til eksamen, der møtte jeg Arild Linneberg og fikk 2,4, bra. Og nå, flerfoldige vekttall, år og en fødsel seinere er jeg opptatt til et studie der inngangskritertiet er en bachelor eller master. Så bruker administrasjonen to timer av den obligatoriske åpningsforelesninga til å informere! De skriver navna sine på tavla for faen! Morten og Ae Ran.Vi får et eget ark merka "Viktig informasjon", der det står at vi må huske å semesterregistrere oss. Vi får stadig påminnelser i It´s Learning om å semesterregistrere oss. Dråpen som fikk detta begeret til å renne over: Jeg har vært borte fra nevnte Itl en dag og har fire nye meldinger fra "administrasjonen". De kan ikke se å ha mottatt gyldig politiattest fra meg. I den siste av de fire konkluderer de allikevel med å ha mottatt, hvilket passer bra med mitt bilde, da jeg leverte en slik i november. Denne administrafisieringa er en kreftsvulst for samfunnet og må dø.

Vikersund Junkcity

Jeg sitter hos kineserane i Vikersundgata og ser på Animal Planet. Boinker spanielen ble avla fram i North Carolina, dem brukern på andejakt. Det er en egen Boinker spaniel-dag i North Carolina. Boinkern har sjokoladebrun lett krølla pels og amberfarga øyne, amber, det er rav. Det er så jeg får lyst på en. Elg har jeg jo jakta, vasa rundt i Langmåsan, det spørs om ikke andejakt er vel så mye min greie. Boinkern og jeg i en liten kano, blazere med Ivy League-emblem.

torsdag 20. januar 2011

Jeg elsker unger. De er så dumme.

- Kan du gå vekk og plage oss? Kan du gå vekk og sette deg ned?
- Hva mener du med gå vekk?
- Er du fortsatt venn med oss?
- Hva mener du med gå vekk?
- Det der er en fornærmelse.
- En annen ting, du fikk faktisk sparke meg i rumpa og tissen mange ganger
- Nå kommer jeg til å sladre på deg og da kommer mammaen din til å gi deg husarrest.
- Da kommer jeg til å sladre tilbake og da kommer mammaen din til å gi deg husarrest tusen ganger.

onsdag 19. januar 2011

Bussen. For noe nerveslitende greier.

Nesten ingen medpassasjerer, bra. Jeg tar mitt foretrukne sete, bakerst til venstre i fremre del. Allerede på Geithusveien viser det seg at herren på motsatt side av midtgangen har pleiet omgang med et reint ut sagt kvalmende etterbarberingsvann. Like raskt setter ei dame seg foran meg, røsker setet bakover og lar hosten gjalle. På Bråtabakken går jeg bakover og setter meg hos ungdommane. Vel er jeg en stor humanist, og tolerant også, men skal vi la hoste og gammalt etterbarberingsvann flyte på våre busser? Jeg trur ikke det

fredag 14. januar 2011

Dannelse

Blir jeg klokere av å lese DN? Vel så mye blir jeg forvirra. Bravida kjøper rørleggerbedriften A. Halvorsen og Sønn. De omsatte i fjor for 70 millioner, har femti ansatte og er lokalisert på Romerike. Halvorsen og Sønn har vært den uslepne diamanten i Røinegruppen. Og med det er imperiet i ferd med å rakne for drammensmannen Trond Røine, et imperium som i stor grad besto av rørleggerbedrifter. Så rørlegging er det nye sorte gullet? Kurt Nilsen er jo rørlegger. Men er ikke Bravida Telenors operatørselskap? Hva skal de med femti rørleggere på Romerike? Det er så mye rart.

torsdag 13. januar 2011

Jeg går i meg sjøl

Pokker eller, jeg ser ikke noen grunn til at jeg ikke skal ta meg av de store linjene. To så oppblåste fyrer som Rune Slagstad og Trond Berg Eriksen skal du leite lenge etter. Så har du jo en Iver B. Neumann, men han kler det jo på en måte. Og denna Stoltenbergpinnen. Jeg legger meg paddeflat. Jeg er en stor humanist. Det er klart jeg kan tenke store tanker.

onsdag 12. januar 2011

Samliv-spesial

Jeg har ikke for vane å skrive om de store tinga, det passer bedre at Rune Slagstad og Trond Berg Eriksen tar seg av de store linjene. Jeg pleier å ta det jeg har, og nå skal jeg faen gjøre det til gagns. Jeg var nær å ha en nesten-ulykke med TE Lund i går. Bra at jeg er i en såpass begunstiget posisjon at jeg kan det. Og hvem veit, hvilken dag som helst nå, kan vi stå i det krysset, bøyd over et panser, eller kanskje skriver vi skademeldinga på hverandres breie ryggtavler, farin, sier vi, jaggu var det ergerlig, også akkurat i dag. Og vi er 110% joviale begge to. (Men er det verdt omkostningen ved å ha bosatt seg i såvidt grisgrendte strøk? Jeg bare spør.) Men det va´kke det det skulle handle om. Vi har hatt en jævli krangel. Hva dreide det seg om, hva bunna det i, hva var utkommet? Ikke godt å si. Vi skulle gå karusellrenn på Brunes. De hadde fått nytt tidtakersystem, som de ikke klarte å bruke. Jeg kom sist i køen av 175 forventningsfulle unger og syns ikke jeg kunne snike. Det var ikke sånn det skulle være, jeg skulle være kjapp og kjøre hjem og så var det Jørgens tur til å gå skirenn. Jeg ringte hjem og sa vil du gå, har du veldig lyst til å gå skirenn, for jeg trenger ikke, jeg har gått mange før (noe sånn). Gå du, sa han etter litt om og men. Så gikk jeg. Så kom jeg hjem. Så krangla vi. Hvorfor skriver jeg detta? Tenk deg om neste gang partneren din sier at du kan gå skirenn.   

tirsdag 11. januar 2011

Hjerte smerte

På bussen er det fint. Jeg sitter og hører på ungdommane. Pappa skjørte meg, så hadde jeg glømt shortsen, sier jenta bak meg, så måtte vi skjøre og hente´n. Forrige gang vi hadde gym var det en som knakk foten, sier hu andre. Shit. Så er dem stille, og jeg er stille og tenker på Anna. Så stor skal hu og bli, og jeg skal være så stolt og elske tåpelighetene og påståeligheten og alt hu har lært og alt hu er, akkurat som nå. Men enn så lenge er hu så lita og helt aleine i en barnehage på Øst-Modum og der er hjertet mitt og.

mandag 10. januar 2011

På bussen er det fint

Jeg vil gjerne ta en buss som ikke stopper før jeg er framme, hvor tidlig må jeg dra? For nå tok jeg denna 6.20-busssen, ah, tenkte jeg, pøh, nå er´e ikke mange ute, særlig, det er en følelsesmessig berg-og-dal-bane, detta. Faen, sjåfør, ikke stå her på Åmot angivelige skysstasjon, du er ikke før ruta! Å nå, du venter på den jenta i den bilen som kommer der som ikke gjør den minste antydning til å forte seg. Men det er fint å se alle ungdommane. Og det er koselig og fredelig med de mørklagte husa utenfor bussvinduet og folka som sover uskyldig i sengene sine som små barn. I Åmot pynter dem brura, det bygges i alle høl. Og to ganger nå har TE Lund latt karakterane sine gå på kafeen på Åmotsenteret. Det skal jeg og, det skal sannelig bli min neste utflukt, bare jeg kommer meg på jobb nå, så jeg kan komma meg hjem igjen i rimelig tid. You kan take the girl out of Texas, but you can´t take Texas out of the girl. Det passa vel ikke så bra, men jeg så det på et program om ei dame som hadde blitt ny og fått kortklipt mørkt hår, lovely, mum, sa døtrene, men neida, dama dro rett til frisøren for å bleike og sveise på nytt.

søndag 9. januar 2011