Jeg elsker unger. De er så dumme.

- Kan du gå vekk og plage oss? Kan du gå vekk og sette deg ned?
- Hva mener du med gå vekk?
- Er du fortsatt venn med oss?
- Hva mener du med gå vekk?
- Det der er en fornærmelse.
- En annen ting, du fikk faktisk sparke meg i rumpa og tissen mange ganger
- Nå kommer jeg til å sladre på deg og da kommer mammaen din til å gi deg husarrest.
- Da kommer jeg til å sladre tilbake og da kommer mammaen din til å gi deg husarrest tusen ganger.

Bussen. For noe nerveslitende greier.

Nesten ingen medpassasjerer, bra. Jeg tar mitt foretrukne sete, bakerst til venstre i fremre del. Allerede på Geithusveien viser det seg at herren på motsatt side av midtgangen har pleiet omgang med et reint ut sagt kvalmende etterbarberingsvann. Like raskt setter ei dame seg foran meg, røsker setet bakover og lar hosten gjalle. På Bråtabakken går jeg bakover og setter meg hos ungdommane. Vel er jeg en stor humanist, og tolerant også, men skal vi la hoste og gammalt etterbarberingsvann flyte på våre busser? Jeg trur ikke det

Dannelse

Blir jeg klokere av å lese DN? Vel så mye blir jeg forvirra. Bravida kjøper rørleggerbedriften A. Halvorsen og Sønn. De omsatte i fjor for 70 millioner, har femti ansatte og er lokalisert på Romerike. Halvorsen og Sønn har vært den uslepne diamanten i Røinegruppen. Og med det er imperiet i ferd med å rakne for drammensmannen Trond Røine, et imperium som i stor grad besto av rørleggerbedrifter. Så rørlegging er det nye sorte gullet? Kurt Nilsen er jo rørlegger. Men er ikke Bravida Telenors operatørselskap? Hva skal de med femti rørleggere på Romerike? Det er så mye rart.

Jeg går i meg sjøl

Pokker eller, jeg ser ikke noen grunn til at jeg ikke skal ta meg av de store linjene. To så oppblåste fyrer som Rune Slagstad og Trond Berg Eriksen skal du leite lenge etter. Så har du jo en Iver B. Neumann, men han kler det jo på en måte. Og denna Stoltenbergpinnen. Jeg legger meg paddeflat. Jeg er en stor humanist. Det er klart jeg kan tenke store tanker.

Samliv-spesial

Jeg har ikke for vane å skrive om de store tinga, det passer bedre at Rune Slagstad og Trond Berg Eriksen tar seg av de store linjene. Jeg pleier å ta det jeg har, og nå skal jeg faen gjøre det til gagns. Jeg var nær å ha en nesten-ulykke med TE Lund i går. Bra at jeg er i en såpass begunstiget posisjon at jeg kan det. Og hvem veit, hvilken dag som helst nå, kan vi stå i det krysset, bøyd over et panser, eller kanskje skriver vi skademeldinga på hverandres breie ryggtavler, farin, sier vi, jaggu var det ergerlig, også akkurat i dag. Og vi er 110% joviale begge to. (Men er det verdt omkostningen ved å ha bosatt seg i såvidt grisgrendte strøk? Jeg bare spør.) Men det va´kke det det skulle handle om. Vi har hatt en jævli krangel. Hva dreide det seg om, hva bunna det i, hva var utkommet? Ikke godt å si. Vi skulle gå karusellrenn på Brunes. De hadde fått nytt tidtakersystem, som de ikke klarte å bruke. Jeg kom sist i køen av 175 forventningsfulle unger og syns ikke jeg kunne snike. Det var ikke sånn det skulle være, jeg skulle være kjapp og kjøre hjem og så var det Jørgens tur til å gå skirenn. Jeg ringte hjem og sa vil du gå, har du veldig lyst til å gå skirenn, for jeg trenger ikke, jeg har gått mange før (noe sånn). Gå du, sa han etter litt om og men. Så gikk jeg. Så kom jeg hjem. Så krangla vi. Hvorfor skriver jeg detta? Tenk deg om neste gang partneren din sier at du kan gå skirenn.   

Hjerte smerte

På bussen er det fint. Jeg sitter og hører på ungdommane. Pappa skjørte meg, så hadde jeg glømt shortsen, sier jenta bak meg, så måtte vi skjøre og hente´n. Forrige gang vi hadde gym var det en som knakk foten, sier hu andre. Shit. Så er dem stille, og jeg er stille og tenker på Anna. Så stor skal hu og bli, og jeg skal være så stolt og elske tåpelighetene og påståeligheten og alt hu har lært og alt hu er, akkurat som nå. Men enn så lenge er hu så lita og helt aleine i en barnehage på Øst-Modum og der er hjertet mitt og.

På bussen er det fint

Jeg vil gjerne ta en buss som ikke stopper før jeg er framme, hvor tidlig må jeg dra? For nå tok jeg denna 6.20-busssen, ah, tenkte jeg, pøh, nå er´e ikke mange ute, særlig, det er en følelsesmessig berg-og-dal-bane, detta. Faen, sjåfør, ikke stå her på Åmot angivelige skysstasjon, du er ikke før ruta! Å nå, du venter på den jenta i den bilen som kommer der som ikke gjør den minste antydning til å forte seg. Men det er fint å se alle ungdommane. Og det er koselig og fredelig med de mørklagte husa utenfor bussvinduet og folka som sover uskyldig i sengene sine som små barn. I Åmot pynter dem brura, det bygges i alle høl. Og to ganger nå har TE Lund latt karakterane sine gå på kafeen på Åmotsenteret. Det skal jeg og, det skal sannelig bli min neste utflukt, bare jeg kommer meg på jobb nå, så jeg kan komma meg hjem igjen i rimelig tid. You kan take the girl out of Texas, but you can´t take Texas out of the girl. Det passa vel ikke så bra, men jeg så det på et program om ei dame som hadde blitt ny og fått kortklipt mørkt hår, lovely, mum, sa døtrene, men neida, dama dro rett til frisøren for å bleike og sveise på nytt.

Anna studerer lange ord med p

Apotek. Potipot. Aprikos. Potikot. Onomatopoetikon. Potipotkom.