Fy faen

Jeg har vært opptatt. Eller, det er ikke hele sannheten. Jeg har vært tvinga (tvingt, sier ungdommen) til å jobbe med jobben og med meg sjøl og dermed ikke hatt tid til å blogge. Det var nokså presist. Men nå har det seg sånn at påskeferien er over og jeg er tilbake på arbe (jeg har retta hele påsken, bare så det er sagt) (det er selvfølgelig ikke sant, men hver dag har jeg retta litt) (bortsett fra en dag), og makan til dumheter en kan bli utsatt for på arbeidsplassen. Blir ergerlig bare av å tenke på det. Alle dissa dumme møtene, så mye idiotisk folk kan få seg til å si. Design, helse, skole: Designerne uttaler at de har lyktes med å hjelpe skolen. Ungdataundersøkelsen viser at det ikke er noe kokainmiljø i Modum. Folkehelsekoordinatoren sier at utdanning, helse og miljø henger sammen. Enda verre stilt er det i norskseksjonen. Det får henge i lufta, jeg får ta dte en annen gang. Midt oppi detta ringer naboen og spør om jeg vil bli med i grunneierlaget. Og hva sier jeg, muligens blir jeg så glad for å høre stemmen til detta normale mennesket, han Nils, naboen, hamarsingen som har gifta seg med a Solveig, heltids grisebonde og alltids trivelig. Ok, det kan jeg godt, sier jeg. For jeg liker jo nasjons- og identitetsbyggende greier og trur at vi har røtter vel så mye som føtter, men da burde jeg jo heller holde meg hjemme når jeg kan, ikke fly og vifte på Bruneslokalet. 13.30 var jeg ferdig med rettinga, 18.30 begynte jeg på ny bunke. Jeg får si det med en annen kjernekar: Nå har jeg jaggu jamen fått det te, ingen jeg kjenner er slik de ska, resten kan drite og dra, takk for meg.