Badeveien

For å, på korrekt, lektoralt vis, si det med en Hamsun-tittel, men livet lever på Badeveien og. Grøftene står fulle av rødkløver og prestekrager, markjordbæra synger på siste verset, men lukter stadig søtt, hestene halvsover i varmen og hveten hans Nils byner å bli gyllen. Men den årlige vognskjulfesten hans Kjell Grønhovd har gått av stabelen, det er jo en nyhet. Jeg var ikke akkurat der, men det var´n Jørgen og seint hjemme var´n og, og vondt i hue hadde´n dagen etter. Der var det mange gamlinger, men det kilden også kunne berette var at det også var noen unge og dissa var både morsomme og intelligente folk med gode jobber rundt omkring. Til overmål hadde flere av dem prøvd seg på romanen Norsk elghund, grå. Ja, et par støkker hadde lest boka fra perm til perm.  

Ferie i familien

Ferietid torde være mord i brødboksen-tid, dvs tid for refleksjon, kontemplasjon og ettertanke. Til det kan man, som fornuftige og sunne mennesker gjerne kan, innvende og eller ha opptil flere gode og tilsynelatende motstridende meninger om det samme. Den observante leser ville kanskje si at mord i brødboksen passer perfekt både sommer, vinter, vår og høst. Når det ikke har kommet noe nytt fra denna kanten hele sommeren skyldes det nettopp at jeg står i det, i familien. I farta, med løpevogna nedpå Kiwien, registrerer jeg at Dagbladet på daglig basis gir tips for den beste feriesexen. LAUGHING OUT LOUD! Slik jeg ser det, i virkeligheten handler det om å komme gjennom dagene med forstanden i behold. Det er vel ikke bare meg, bare Jørgen og meg som har det sånn?  Faren min, f.eks., jeg er jo nødt til å støte på´n i en del sammenhenger, og vel er´n bedre enn i fjor på denna tida, men da var´n jo helt gærn. Og Anna, det råskinnet, som hu også kaller seg sjøl, støter jeg på hele tida. For ikke å snakke om Jørgen. Men været er bra. Der. Det va´kke så vanskelig det. Nå er jeg i gang igjen

.