torsdag 21. februar 2013

Alt du vet er feil. Og is i rubben

Jeg sykler hjem fra jobben. Det er fint og vakkert vintervær over jordane ved Buskerud og gjennom Åmot sentrum og hele veien hjem. Kroppen fungerer bra. Men jeg er grinete. Serr. Jeg er lei av ungdom. Nå er vel det passe drøyt og kjipt å si av en lærer. Men jeg sier det allikevel, vel vitende om at du og du og du, dere kjære lesere, er del av engere leserkrets som slett ikke inkluderer noe overordna personell på en herværende vgs. Og den andre grunnen til at jeg skriver det er at jeg er desillusjonert, jeg lurer¨nå. Det er så mye dill og problemer og ræl med dem, kan detta gå bra? Kan det?

onsdag 13. februar 2013

Gift med Hamsun

Jørgen driver og skriver på den noe vanskelige andreboka og humøret går opp og ned, for å si det sånn. Men jeg trur det blir bra. Det handler om samliv og å være lærer, og det lyder jo kjent. Når blirn ferdig, sier jeg, oktober, sier Jørgen, bra, sier jeg. Og jeg tenker for meg sjøl at da skal jeg få meg en blogg, der jeg virkelig skal få sagt det, ja, ikke noe sånt småtteri som detta. Jeg ser ikke bort fra at jeg skal skrive det helt store essayet om menn. Gift med Hamsun, skal bloggen hetta, eller kona til Hamsun og Dæhlie.

mandag 4. februar 2013

Anna sier

Mamma, hvis man har vondt i rumpa da er det bra å legge noen skistaver under.

Den som skriker/ikke skriker har en annen jobb. (Gjentas som et refreng, passer ved alle anledninger, prøv sjæl)

Vicky Christina ikke akkuratVikersund

Jeg slumpa til å se en film fredags kveld, Woody Allens Vicky Christina Barcelona. Ålreit, fine bilder, unge mennesker og kjærlighet. Vel, vel. Lørdag formiddag hadde jeg ærend i byen, eller dumpa om du vil. Leverte klær i Fretexkontaineren og spørte på Norli etter saks til barn (Anna er full av klippelyst om dagen) og kjøpte brød på bruktbutikken. (Ad notam: Ikke brukt brød, herlig nybakt brød fra Wiger gårdsutsalg, kanskje det beste Vikern har å by på). Og det var da jeg gikk ut fra bruktbutikken jeg så det, skiltet på døra til naboforretningen, Wilhelmine Stormote. Et skilt med følgende påskrift: TAKK FOR AT DU TAR AV BRODDENE FØR DU GÅR INN I BUTIKKEN. Og det ante meg jo, men her blei det effektivt fastslått, akkurat et sånt sted er det vi bor på.