tirsdag 11. januar 2011

Hjerte smerte

På bussen er det fint. Jeg sitter og hører på ungdommane. Pappa skjørte meg, så hadde jeg glømt shortsen, sier jenta bak meg, så måtte vi skjøre og hente´n. Forrige gang vi hadde gym var det en som knakk foten, sier hu andre. Shit. Så er dem stille, og jeg er stille og tenker på Anna. Så stor skal hu og bli, og jeg skal være så stolt og elske tåpelighetene og påståeligheten og alt hu har lært og alt hu er, akkurat som nå. Men enn så lenge er hu så lita og helt aleine i en barnehage på Øst-Modum og der er hjertet mitt og.

3 kommentarer:

  1. Sukk... Trives ho i barnehagen? Og husk, ho er jo ikke helt alene...

    SvarSlett
  2. Tja... Blid når vi kommer dit, durer avgårde. Så går vi og så kommer det noe gråtetokter etter ei stønn. Men barnehagepersonalet syns det går bedre og bedre, og det gjør vi og. Hu var småsjuk i forrige uke, og vi skulle aldri bynt tilvenninga da - var i et vannvittig dårlig/rart humør hele tida, aldri sett a sånn. Skikkelig grundig mammasvar ...

    SvarSlett
  3. Dobbeltsukk! Men barnehagetilvenninga passer kanskje aldri helt inn og må vel alltid tas til en bestemt tid? Leit å begynne i jobben igjen med sykt barn liksom? Men bra det går bedre, og forhåpentligvis går det bra om ikke så lenge ja!

    SvarSlett