Samliv-spesial

Jeg har ikke for vane å skrive om de store tinga, det passer bedre at Rune Slagstad og Trond Berg Eriksen tar seg av de store linjene. Jeg pleier å ta det jeg har, og nå skal jeg faen gjøre det til gagns. Jeg var nær å ha en nesten-ulykke med TE Lund i går. Bra at jeg er i en såpass begunstiget posisjon at jeg kan det. Og hvem veit, hvilken dag som helst nå, kan vi stå i det krysset, bøyd over et panser, eller kanskje skriver vi skademeldinga på hverandres breie ryggtavler, farin, sier vi, jaggu var det ergerlig, også akkurat i dag. Og vi er 110% joviale begge to. (Men er det verdt omkostningen ved å ha bosatt seg i såvidt grisgrendte strøk? Jeg bare spør.) Men det va´kke det det skulle handle om. Vi har hatt en jævli krangel. Hva dreide det seg om, hva bunna det i, hva var utkommet? Ikke godt å si. Vi skulle gå karusellrenn på Brunes. De hadde fått nytt tidtakersystem, som de ikke klarte å bruke. Jeg kom sist i køen av 175 forventningsfulle unger og syns ikke jeg kunne snike. Det var ikke sånn det skulle være, jeg skulle være kjapp og kjøre hjem og så var det Jørgens tur til å gå skirenn. Jeg ringte hjem og sa vil du gå, har du veldig lyst til å gå skirenn, for jeg trenger ikke, jeg har gått mange før (noe sånn). Gå du, sa han etter litt om og men. Så gikk jeg. Så kom jeg hjem. Så krangla vi. Hvorfor skriver jeg detta? Tenk deg om neste gang partneren din sier at du kan gå skirenn.