På bussen er det fint

Jeg vil gjerne ta en buss som ikke stopper før jeg er framme, hvor tidlig må jeg dra? For nå tok jeg denna 6.20-busssen, ah, tenkte jeg, pøh, nå er´e ikke mange ute, særlig, det er en følelsesmessig berg-og-dal-bane, detta. Faen, sjåfør, ikke stå her på Åmot angivelige skysstasjon, du er ikke før ruta! Å nå, du venter på den jenta i den bilen som kommer der som ikke gjør den minste antydning til å forte seg. Men det er fint å se alle ungdommane. Og det er koselig og fredelig med de mørklagte husa utenfor bussvinduet og folka som sover uskyldig i sengene sine som små barn. I Åmot pynter dem brura, det bygges i alle høl. Og to ganger nå har TE Lund latt karakterane sine gå på kafeen på Åmotsenteret. Det skal jeg og, det skal sannelig bli min neste utflukt, bare jeg kommer meg på jobb nå, så jeg kan komma meg hjem igjen i rimelig tid. You kan take the girl out of Texas, but you can´t take Texas out of the girl. Det passa vel ikke så bra, men jeg så det på et program om ei dame som hadde blitt ny og fått kortklipt mørkt hår, lovely, mum, sa døtrene, men neida, dama dro rett til frisøren for å bleike og sveise på nytt.