HOME
onsdag 19. januar 2011
Bussen. For noe nerveslitende greier.
Nesten ingen medpassasjerer, bra. Jeg tar mitt foretrukne sete, bakerst til venstre i fremre del. Allerede på Geithusveien viser det seg at herren på motsatt side av midtgangen har pleiet omgang med et reint ut sagt kvalmende etterbarberingsvann. Like raskt setter ei dame seg foran meg, røsker setet bakover og lar hosten gjalle. På Bråtabakken går jeg bakover og setter meg hos ungdommane. Vel er jeg en stor humanist, og tolerant også, men skal vi la hoste og gammalt etterbarberingsvann flyte på våre busser? Jeg trur ikke det
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
De gangene jeg har hatt behov for å ta bussen (fra Drammen til Krokstadelva) har mitt foretrukne sete vært det fremste setet på høyre side. Et enslig sete som gledelig ofte var ledig, selv om bussen for øvrig var plagsomt godt fylt opp med folk. I tillegg har man fra dette setet god utsikt framover gjennom den gedigne frontruta, sånn at man ved selvsyn kan konstatere hvor mye idiotkjøring som presteres i Rosenkrantzgata, samt kose seg med å hånflire av passasjerer som kommer på og bare må finne seg i å bli stående i midtgangen fordi bussen er full.
SvarSlettDet er først i det siste jeg nokså beskjemmet har oppdaget at dette setet faktisk er reservert for folk med bevegelseshemninger, altså folk med krykker, stokk og slikt. Det er en gul merkelapp med sorte symboler som viser dette, men den ser man jo ikke når man er mer opptatt av å se ut av den gedigne frontruta.
Nå for tiden setter jeg meg simpelthen bare der det er plass.