tirsdag 4. februar 2014

Fra pizza og puling til Parkinson og parterapi

Stort friskere blir det vel ikke. Nå må jeg bare køle på. Siden jeg ikke har skrivi noe siden ferien, det vil si sommerferien, avspaseringa, skal jeg ta kortversjonen.
A for Anna, den førstefødte bråkmakeren og råskinnet.
B kunne vært for bleier, men jeg tar bokbad, lyder litt mer spennende. nei, eller, vi bygger på, utrolig nok, bad! Drago. Energisk, jeg ser ikke bort fra at enkelte kollegaer f.eks. oppfatter meg som energisk. Fiskekaker, går mye i det. Guttorm Karlsen, grei mann, ornitologisk vel bevandra, mannen til Nan Heidi, som forbarmer seg over oss og har den førstefødte på overnatting fra tid til annen. Den lille byen H., jeg drømmer jo stadig vekk litt om å bo der. Men jeg bor jo her. Ingrid. Jørgen. Kamelen Klara, vi sang n helt vilt mye i høst, men nå har det lagt seg litt. Leif Engebretsen, som mamma skreiv i julebrevet "Leif har blitt litt mer venn med Parkinson", parkasen siern sjøl. My heart belongs, på sett og vis, stadig, to daddy. L for lei.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar