Det var i fjor på denna tida. Jeg skulle på biblioteket en tur. Og der, i høstmørket utafor, møtte jeg ordføreren. Jeg hadde sett´n i blad, det var ikke tvil, det var han og ingen annen. Jeg blei glad. Jeg ville hilse blidt og kunne ikke tenke meg noe annet enn at ordføreren ville det samme, om enn noe formelt kanskje, han var jo på jobb. Men før jeg fikk sagt et kløyva ord var´n slukt av høstmørket. Detta er jo ikke noe heksejakt. Vel er jeg ute etter ordførerjobben, men jeg er også en stor humanist og tar høyde for litt av hvert. Han hadde vel hatt en lang dag. Kanskje satt kjerringa innpå Øst-Modum og fråda og holdt lapskauskjelen varm. Og detta rådmannkvinnfolket, hu er jo helt sikkert ikke god å værra sammen med hele dagen. På den annen side: Lar Fabian Stang seg stoppe av sånne småligheter? Ferdinand Stang bader og viser rompa og roter rundt inne i startfeltet når damene skal til å gå tremil. Det er real ordførering, jeg blir begeistra! En annen gang møtte jeg assisterende rådmann der nede. Larsen. Han hilste. Kateketen med det lange håret hilser støtt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar