Jørgen vil gjerne at jeg skal skrive om´n. Han er ikke akkurat sjalu, han ler godt av pappas rariteter, men som poet, revolusjonær og litt av hvert, skulle´n ønske seg å være mer sitert. Også var det jo denna vesle, dumme gutten som jeg var sammen med for mange år siden, da Jørgen og jeg blei sammen, som enda til hadde en diagnose, men allikevel klarte å uttrykke seg såpass presist som: Den rumpa di kunne du pakka inn og gitt meg til jul hvert eneste år. Og detta skreiv jeg i et dikt på Skrivekunstakademiet til rosende omtale. For det var ikke akkurat det dårligste diktet mitt.
Men det var Jørgen. I forrige uke bæsja Jørgen og fortalte meg hvordan bæsjen så ut. Jeg husker ikke detaljene, jo, den var så stor, at han måtte ned spyle flere ganger. Den slags trur jeg bare er desperate forsøk på å få omtale. Men nå har´n bursdag hvert øyeblikk og blir 31. Og detta husker jeg vi snakka mye om i bynelsen av forholdet, på den tida jeg altså hadde dumpa denna med diagnosen til fordel for Jørgen, som vi sa at var dels 14, dels 63 år. Og sånn er det fortsatt: Jørgen er en fantastisk furter, samtidig behersker han kunsten å surmule som en godt voksen grinebiter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar