lørdag 18. desember 2010

Koselig julefortelling


Det pyntes til jul i et av de fineste husa i Hokksund, der alle trur det bor en skipsreder. Det er lysestaker og julestjerner i vinduene, og Jan Killingstad har ordna så det er lys i treet på verandaen. Nå er det bare spesialnissen som mangler. Pappa går ned trappa og snakker om hvor tung spesialnissen er. Nå er det bare å finne´n. Men det går som en mardrøm, spesialnissen står akkurat der han trudde. Ooo, så tungt, sier pappa og bærer nissen inn på badet. Det er jo en hagegnom, sier jeg. Ja, det er nisse, sier pappa, også så tung. Vi kjenner. Jørgen ler. Denna er vel ikke tung, sier jeg. Tenk på det a, denna bar jeg hele veien fra slippen, sier pappa. Pappa bærer spesialnissen, som ligner en hagegnom, opp trappa. Ja, hvor skal du ha´n a, nå må du svara da, sier pappa, ska du ha´n her, ikke sitt som du er tæla, nå byner auksjonen og da må jeg værra på plass.  Det e´kke den, sier mamma. Hva er´e du sier, det er jo detta som er spesialnissen, det er denna jeg har bært fra slippen, sier pappa. Det e´kke den jeg skal ha, sier mamma. Asså, du maser på meg støtt, at jeg holder ut. Men han tar det med fatning og bærer spesialnissen ned trappa. Jævla tunge nissejævel, sier pappa.

2 kommentarer:

  1. Altså, hvis far i huset sier at hagegnomen er en spesialnisse, vel, så ER det en spesialnisse. Endatil en veldig tung en, som til alt overmål er båret hele veien hjem fra slippen.

    Dette er da egentlig ikke noe å diskutere siden vi alle jo vet at far i huset har alltid rett - selv om en klok far alltid lar mor få det siste ordet.

    Det er sånn det fungerer.

    SvarSlett
  2. det er sånn det ikke fungerer

    SvarSlett