Jeg har sett Figaros bryllup, og jeg har sett på kommersielle tv-kanaler flere ganger

Figaro er grevens tjener, som skal gifte seg med Susanna, som er grevinnens kammerpike. Greven vil ligge med Susanna. Det høres kanskje spennende ut. Det er det ikke, det går for sakte. Operaer flest foregår på utenlandsk, men publikum (i hvert fall på min hjemmebane av en opera, den i Bjørvika) får en teksta versjon opp på stolryggen foran. Første akt av Figaros bryllup varte i halvannen time, på stolryggen blei detta omtrent fem setninger. Så har jeg sett WipeOut, 4-stjerners reise og noe møkkajævli surr med Ingeborg Heldal og Jan Thomas. I WipeOut skal masete mennesker gjennom ei hinderløype, under hinderne befinner det seg sølevann, hinderløypa er i Argentina, og Raske menn kommenterer. Det er nok de som syns at detta også høres spennende ut, for eksempel svogeren min, presten i Langesund. Men det programmet egentlig handler om er Synnøve Skarbø. Heri ligger problemet. Mia Gundersen, Edward Schulheis, Lars Bohinen, Jorunn Stiansen er ute og går i regnet i en nord-italiensk by, etterpå er de så slitne at de fortjener champagne i bassenget, Edward tar bomba. Så er det denna vanlige vesle jenta, 19-åringen, som får være med på fotoshoot. Så bra!, sier Ingeborg, Jesus Maria, sier Jan Thomas, saved my day, Christopher nikker og er helt enig. Veslejenta dukker opp med kaffebeger, du mangler litt bryst, sier stylisten, men det fikser vi. Du har festivallakk, sier stylisten, her får vi bare sette i gang. Veslejenta prøver, kjolen sitter som et skudd, sier stylisten. Kødder du?!, hviner Ingeborg, så bra!