Det er første gang. Jeg er ikke en gang sikker på hvor jeg skal henge jakka. Det ser ut til å være et eget avlukke for yttertøy, det har jeg aldri vært borti før, kan det være at det bare er for personalet? Skal jeg i så fall ta med jakka rundt? Jeg sitter ned. Det synes å være et hundretalls magasiner i reolen bak meg. Damene er kledd i svart, de ville nok si sort, alle har høye støvletter. Så er det meg. Helene spør hva hun kan gjøre for meg. Jeg sier at jeg er ganske åpen, men at jeg vil ha litt mer av en frisyre. Du er en sånn sprek dame, sier Helene. Du har en så flott feminin stil, sier Helene, det kan vi bruke. Helene har nettopp vært i Milano og viser meg bilder i ei bok. Sånn, ikke sånn, sier Helene. Skal jeg vaske gjennom det da, sier Helene. Hvis du vil, sier jeg, jeg vaska det i går. Er det ikke deilig da, sier Helene, å unne seg litt? Jeg ler litt, og vi går til vasken. Dette er spesialsjampo, den trenger inn i dybden og tar bort forurensning, sier Helene. Jeg roter jo bare rundt på tunet, men sier ikke det. Ei av Helenes kollegaer bretter håndklær. Henne kan vi bruke, sier Helene, er du litt sånn som liker å være med på ting? Jaa, sier jeg. Stur, sier Helene, det er noe vi har en gang i året. Helene gir hodebunnsmassasje, det passer å være stille.
Helene klipper og forteller meg at jeg har så flotte bryn, ikke et grått hår! og så flott naturlig farge, akkurat sånn det skal være nå. På et tidspunkt er Helene usikker med tanke på hva hun skal gjøre med den verven i bakhuet, kamuflere, klippe bort, hva skal jeg gjøre? sier Helene. Jeg veit ikke, sier jeg, jeg ser ikke så mye bak der. Helene legger ned saksa og ser på meg, det er svært viktige at vi er ærlige mot hverandre, sier Helene.
Kanskje jeg blir med på Stur da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar