Om å gå tur i Geithus

Bakgrunn: Så har jeg hatt denne glitrandes ideen at vi skal gå tur med faren min på fredager. Vi kaller det parkinsontrim. Fredag og parkinsontrim. Fredag som er skeiv fra starten. Jeg sover til 7.20 og er glad til, så blir det kjør for å rekke barnehagen til 9, i hvert fall når vi skal ha det hyggelig og lese og de skal gå med badekåpe og tornerosekjole før de tar på ordentlige klær. Og det høyre bakdekket er så godt som flatt, og jeg kjører forsiktig, så forsiktig innover Øst-Modum, men er martra av dårlig samvittighet for jeg er ei mor som ikke setter sikkerheten i høysetet.

Anyways, seinere på dagen: Anna løper meg i møte, hu har regnbukse og kjole, det var ikke avtalen. Vi tar av gummibuksa, men så springer hu avgårde bak barnehagehuset. Ingrid får smokken, fokken, og er enklere. Jeg sier til Anna at vi ikke kan dra på tur hvis hu ikke tar på seg bukse og jakke. Det går på et vis. Vi vinker, og jeg er virkelig niglad for Fure barnehage, av alle ting jeg får til og ikke får til om dagen så er Fure barnehage bra. Svinger ut på Øst-Modum-veien. - Også sa jeg liksom des bobs, sier Anna. - Ja, sier jeg, men hva betyr det. - Des bobs, des bobs, sier Anna. - Ja, bebin min, sier jeg, men jeg skjønner ikke helt hva det betyr, kan du si det på en litt annen måte? - Få jajingen! roper Ingrid, jajingen min, jajingen. Jeg bøyer meg bakover, kjører middels uforsvarlig og klarer å fiske opp Ingrids raring fra gølvet. - Jajingen haj lue, jajingen haj lue, mamma. - Des bobs, des bobs. Jeg orker ikke mer, skrur opp volumet på radioen. Save tonight, we ll fight the break of dawn, come tomorrow, tomorrow Ill be gone. - Ej det jokkemusikk, mamma? Herregud, velsignede, elskede jenter. Det er mye biler utafor Geithus S-lag, men ikke mora og faren min. Jeg tar ut ryggsekken med bokser med byggrynsgrøt, som jeg slang sammen mellom Tornerose og Åkken Bom, og vi slår oss ned på krakkene rundt monumentet over Olav Werner, stemmen fra ønskekonserten. So it says. Det er sant. Han var i radioen i eninga. Jeg tenker vi er de eneste som har spist medbrakt byggrynsgrøt utafor S-laget i Geithus. Ingrid spiser, Anna plukker blomster og legger i ryggsekken, tripper. - Må du tisse, Anna? - Nei. - ER du sikker? - Men Ingrid skal ikke være med. - Jo, sier jeg, Ingrid kan ikke sitte aleine på benken mens vi går bak buskene. Ingrid sklir seg ned fra krakken og går tillitsfullt etter oss, Anna gjør utfall og dytter. - Nei, Anna, sier jeg med lys pedagogisk stemme i ferd med å bli tynnslitt, Ingrid er 2 år og skal ikke sitte aleine på et sted hu aldri har vært før. Annas tiss renner i en fin stråle ned mot Geithus jernbanestasjon, som naturligvis blir denne ferdens neste mål. Pakker halvspiste grøtbokser og styrter etter.

- Her vil jeg faen ikke gå, sier pappa. Setter ungane i  bilen og kjører til Rolighetsmoen. Pappa virker motivert, i hvert fall leiern Lizzie og subber foran. Veien deler seg, vi går til stranda. Så har jeg rota rundt i Vikersund i hele sommer, så er det den stranda her! Flytebrygge, do, sand, alt en enslig tobarnsmor kan begjære. Men stien rett forut er smal, og mamma og Anna snur for å se etter noe bedre for rullestolen. Pappa og jeg subber fram i krattet. Jeg har meisen på ryggen, men bærer Ingrid i arma mine. Ingrid holder hardt rundt halsen min - Du er en søting, sier jeg. Krattet blir verre, sølete er det og. - Delinga er rett foran her, sier pappa, bruene og. - Ja, sier jeg. - Blire av mora di a, sier pappa.

Vel ute av krattet er pappa sur og utslitt, men det ekke en luksus vi andre kan unne oss. Mamma, jentene og jeg går gatelangs i Geithus. - Førstemann til å se ei katte, sier mamma, førstemann til å se ei skjære. Vi hører eselet i Geithus skryte, det er fint på en rar måte. Ellers syns jeg ikke det er så fint i denna byen. Evig nostalgisk og melankolsk som jeg er vil jeg ofte være og bo der jeg ikke er og bor, men her vil jeg ingen av dela. Bra det. Og det er bra å se bilen igjen, sette Ingrid i setet. Jeg gir a resten av grøtboksen og puster ut, jeg er berga. Anna er i mammas bil, leiter etter noe godt, jeg går for å hanke a inn.- Mamma, jeg må bæsje, sier Anna. Helvete, sier jeg ganske lavt.

Bildet er fra en tidligere, festlig anledning.