Rikets tilstand

Jeg sier det rett ut med en gang, detta kommer jeg til å komme tilbake til igjen og igjen. For det er ikke sagt i ei håndvending. Særlig når jeg per dags dato ikke er landets statsminister eller statsoverhode. Statsminister Engebretsen skulle nok saktens nagla det en gang for alle. Nå får det bli litt sånn hist og her. Men kompetansen, observasjonsevnen er et mer dekkende ord, observasjonsevnen har jeg til fulle, det er jo det jeg driver med, jeg går og og observerer. Jeg var hos frisøren, jaggu hadde jeg fått time hos a Kjersti, Vikersund mest populære frisør. Og for den som ikke kjenner Vikersundstrukturene kan dette synes som en vits, men den gang ei. Vikersund er Frisøryukon og Klondyke (Yukon, der onkel Skrue gravde gull). Bare i Vikersundgata kan den brave vikersunding velge og vrake i fem frisørsalonger! Og den aller flinkeste av dem alle er Kjersti! Ikke billig, men som hu svinger saksa! Vel. Jeg satt i setet, jeg hadde barnevakt og alt på stell, jeg hadde gummistøvler under kappa for denna dagen regna det som så ofte i sommer, jeg hadde rekt innom Kiwi og alt var så såre vel at det vakke tel å tru. Vi småprata, men det var ikke fritt for at vi stadig blei avbrutt av folk som per telefon og personlig oppmøte trygla og ba om ikke nettopp Kjersti kunne stelle håret deres. Vel. Inn kom en diger branne med lite hår. Har du fått ferie nå, sa Kjersti. Ja, han hadde nå det. Men så hadde det leie skjedd at håret hadde blitt stressa eller i hvert fall trudde han det var det for han flassa så fælt. Hva skal jeg gjørra, sa mannen. Vips trylla Kjersti fram anti-dandruff og anti-stress og anti-ageing og vise versa. 750, sa Kjersti. Takk skal du ha da, sa mannen. Nå må du ha en god sommer og kose deg masse! sa Kjersti. Nothing further.