Lengde: Uviss.
Dumper: Lite, bare sånne vogna med letthet kan bæres over (i hvert
fall om du tar 90 om dagen) (armbøyninger)
Attraksjoner: Mølla, truck stop´en og sjølve rosinen i pølsa, Haktor. Gåtabanen! For vel har jeg
bare vært der en gang og rett nok satt jeg i bilen, men bare det å sitta i
bilen utafor Haktor Walwatnes sykkel- og grasklipperforretning en formiddag i juni, det var
brukbar underholdning. Ut og inn av dører rant et persongalleri som ikke sto noe tilbake
forn Aukrust.
Tissemuligheter:
Bedre før. Men sånn er det jo med alt. I min barndoms grønne dal var
Geithusveien omkransa av mørk granskau. Men etter at´n Anders Råen, kompisen
til bestefar, tok kvelden, eller en gang etter det, har dem meia ned skauen og
folk er tydeligvis gærne etter å bo der for det bygges og bygges. Og med
finanskrise og påfølgende krisepakker blei det jaggu fortau og som bare jeg går på. For å
oppsummere; må du så kan du, men vær snar.
Farer: Samme hvor fredfullt og fristende det kan virke, rot deg ikke inn på Bjølgerudjordet. Aldri! Bjølgerudjordet er
ei Marianegrop av veistubber som ender i ingenting (ellers i landet merkes disse som blindveier, så
ikke på B). Og verre enn verst; nybygg. Før du veit ordet av det gjaller det i
hammerslag, spikerpistoler, drilling, sementblandere, asfalthakkelsesmaskiner
og helvete. Og det er bare med nød, neppe, list og overlevelsesinstinkt du berger barnet og vogna ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar