Jeg leser bøker

Sist Pulitzerprisvinneren og mye Morgenbladomtalte Bølle på døra. Mye ligger allerede der, i tittelen, bølle på døra, hva skal det bety? Og sånn holdt de på i Morgenbladet, oppad stolper og nedad vegger, anglisismer og har det relevans for oss? Ja, takk begge deler, vil jeg si. Det starter i 79 eller er det 72?, i hvert fall er det 70-tallet og det er jaggu noe helt annet enn det vi har rota oss oppi. Det ender i 20?, der smartfonen betjenes av babyene, for det kan de jo, det ekke noe i veien for det.  Det er en kollektivroman der fortellerperson og perspektiv er skiftende. Og noe føles maniert og tilgjort, som 12-årige Allys del, der alt blir fortalt via lysark. Jeg bladde meg fort gjennom. Men andre steder og summa summarum føles det sårt. Tida er ei bølle, det går forbanna fort og fortere og fortere. Jeg gikk ikke i barnehage, jeg rota hjemme, tråkka skispor på jordet. Nå sender jeg ungen i naturbarnehage og sitter på foreldremøte og hører om barns leikekompetanse og vennskapskultur og løper med joggevogn mens jeg skriver det her fy faen! Som med ei annen bra ålreit bok, Solaris korrigert av´n Rimbereid: Hvor bærer det? Dagens klare anbefaling: Les!